Hjem etter 6 år i Japan

Sunniva stortrives i jobben som kontaktlærer ved Laurus international school of science i Kanagawa, men nå er det på tide for eventyreren å returnere til Norge for å bygge videre på karrieren. Drømmen er å få brukt den flerkulturelle erfaringen, samt interessen for barns utvikling og rettigheter, til å bidra med å løse et samfunnsoppdrag i Norge. Hun ønsker å gjøre en forskjell for andre!

Hva slags jobb det blir er 29 åringen, som har gått Helse og Sosial med påbygg og bachelor i juss, fortsatt åpen for. Barnevern, fosterhjem, flyktninger eller tilsvarende er alternativer som lokker. Hun er åpen for jobber i hele Norge.

Men, hvordan få seg jobb i Norge mens hun fortsatt bor og jobber i Japan?

Hvor begynner jeg? Hva er mulighetene? Hvordan får jeg vist frem hvem jeg er? Dette var spørsmål Sunniva stilte seg. Hun tok kontakt for karriereveiledning i juni, og vi har møttes på Teams noen ganger nå for å utforske og forberede dette sammen.

Hvem er Sunniva?

«Jeg har alltid likt å være aktiv, er glad i å oppleve noe nytt og utfordre meg selv. Å flytte til Japan er definitivt det mest drastiske jeg har gjort. Å bo i en så annerledes kultur og møte så mye forskjellighet har gitt meg uvurderlige erfaringer. Det har stort sett vært gøy, men til tider også krevende, særlig de gangene folk ikke har forståelse for det som er viktig for meg fordi jeg er annerledes. Nå vet jeg hvordan det er å være annerledes,» – fortsetter hun.

På spørsmål om hvordan hun tror kollegaene vil beskrive henne, svarer hun kjapt: – Jeg er energisk, engasjert, genuint bryr meg, vi kommuniserer bra og samarbeider godt.

Kan du fortelle om en spennende opplevelse?

«Jeg har opplevd så mye, men en morsom opplevelse var da jeg dro alene til Sør-Korea en uke før korona-nedstengningen. Jeg hadde lyst til å gjøre noe og kjøpte flybilletter. Forhåndsbestilte ikke noe annet. Bare dro.

Når jeg kom frem gikk alt galt! Jeg visste ikke at de hadde andre adaptere. Fikk ikke ladet mobilen. Fikk ikke tatt ut kontanter på kredittkortet. Hadde heldigvis noen kontanter med meg.

Jeg gikk en fjelltur, satte meg på en benk for å se på solnedgangen mens jeg spiste en kurv med jordbær. På benken ved siden av satt et ektepar i 80-årene. Han kunne litt engelsk. Vi begynte å prate. De inviterte meg hjem til middag. Jeg fikk hilse på barnebarnet. Dagen etter tok de meg med til en lokal restaurant.

Hadde ikke reisen startet spontant og gått litt galt, ville jeg ikke fått denne unike opplevelsen med de lokale avslutter Sunniva med et stort smil.

Hva har du lært av japanerne?

«Ved at jeg hadde japansk kjæreste, kom jeg også tettere på de lokale i Japan. Hans mor lærte meg hvordan man drikker te på tradisjonelt vis. Jeg fikk se hvordan familien fortsatt har konservative kjønnsroller. Det er f.eks. tradisjon at bestefedrene flytter inn hvis bestemødrene dør først, for de er jo ikke vant til huslige sysler. Familien sitter heller ikke så mye samlet og snakker. De har f.eks. ikke en sofa hvor man kan sitte sammen. De sitter på puter på gulvet og holder på med sitt.

På spørsmål om hvilke lærdommer hun tar med seg fra årene i Japan, svarer Sunniva:

  • Respekt er viktig for meg. Jeg liker godt at japanerne viser stor respekt. De har en kultur for å ikke være i veien for andre. Det er bra, men det kan også bli for mye av det gode, da det kan føre til at de holder tilbake sitt eget, og da kan jeg bli usikker på når de er fake eller ekte.
  • De er åpne for forskjellige nasjoner og kulturer, bakgrunn, verdier og meninger. Jeg har oppdaget at jeg trives veldig godt i en slik setting, da jeg liker hvordan det utfordrer og mulighetene som oppstår ved å ikke ha samme mening.
  • Disse erfaringene har gjort at jeg ikke lengre er så sta. Før ga jeg meg aldri. Nå trenger jeg ikke å ha rett. Jeg har blitt bedre på å innse at vi bare ikke har samme meninger, og det er greit.
  • I Japan er det ikke like digitalt som i Norge, så det er mye som må ordnes gjennom den formelle papirmølla. Jeg har blitt vant til å ta hånd om ting selv. Jeg har blitt mer selvstendig og bedre til å spørre om hjelp.
  • I den første jobben skulle jeg spille en karakter. Jeg måtte være kreativ. Det liker jeg, men det jeg lærte mest av denne erfaringen var å ikke være så selvhøytidelig.
  • Jeg liker å lære bort på en gøy måte gjennom aktiviteter, musikk og lek, og helst slik at de lærer uten å være klar over det.
  • Som lærer har jeg også fått erfare at det som fungerer for noen ikke fungerer for andre. Jeg har lært å være fleksibel og tilpasse meg «i fart».

Når jeg spør om hun vil anbefale andre unge å jobbe en periode i utlandet, er svaret et klokkeklart JA! – Jeg ville ikke vært denne erfaringen foruten. Jeg er ikke den samme som dro!

Sunniva er spent på hvordan det blir å komme tilbake til Norge. Nå starter jakten på en jobb som gir mening!

Kanskje du vet om en jobb som kan matche Sunniva?

Tips henne gjerne:

Profil LinkedIn

sunniwa@hotmail.com