Det er nyttårsaften 2022. Tid for nyttårsforsetter. De fleste blir det ikke noe av. Å bade hele året har jeg faktisk fått til! Det er to avgjørende grunner til det:

1. Sammen får vi til mer

Julaften-bad: Conny, Linda, Mona, Kirsti og Tarja

Vi er 9 damer i badegjengen. Det er alltid noen som vil bade. Hadde jeg klart å opprettholde helårsbadingen uten de, mon tro?

Du vet de morgenene hvor det er mye vær. Det er kaldt. Blåser. Bølgene slår mot brygga sånn at den gynger. Det er så fristende å bli liggende under dyna eller sitte foran peisen med en kaffekopp. Som f.eks. i dag morges. I natt kvein vinden rundt hushjørnene og regnet hølja ned. To var veeeldig i tvil, men den tredje tok initiativ og dro de andre med. Etter badet var vi så fornøyde!

– Jeg har savnet badene våre i romjulen, sier Conny. Jeg liker selve badet, fortsetter hun, men det aller fineste er nok den lille praten vi får med hverandre. Vi deler hverdagshendelser og skaper nye minner sammen. Vi har med lykt når det er mørkt, flagg på 17. mai, nisseluer til jul, for ikke å glemme bobler og flagg på bursdager. I november laget vi dørkranser sammen. Under Corona var denne innsjekken ubetalelig!

– Nå er 2022 vasket av, men ikke vasket ut, humrer Conny så treffende.

The power of co-creation

Nyttårsaften-bad: Linda, Anne-Marie og Conny

2. Ett skritt av gangen

Det er fire år siden jeg begynte å helårsbade. I starten var fokuset kun på å ikke slutte etter sommeren. Et bad av gangen. Bare et bad til. Holde det gående.

Første vintersesong badet jeg 1-2 ganger i måneden sammen med en nabo. Det startet med et kjapt gispende dykk til halsen mens jeg tviholdt i trappa.

Andre sesong flyttet naboen og jeg klarte ikke å holde det gående. Sluttet i november. «Styggen på ryggen» visket: – ja ja, så klarte du ikke dette heller. Kunsten var å ikke høre på ham, men brette ermene opp og starte på nytt!

Så allerede i slutten av april begynte Kirsti og jeg å bade igjen, og siden har vi holdt det gående. Det smittet og nå er vi flere 🙂

Nå er jeg i min fjerde vintersesong. Trenger ikke lengre tviholde i trappa. Har fokus på pusten og kontakt med kroppen. Nå er jeg uti ca. 15 sekunder.

The power of babysteps

… og lurer du på om jeg bare stakk tåa nedi eller om jeg faktisk badet i dag?

Jada! Jeg var uti 15 sekunder. Prøvde å puste og smile uanstrengt til fotografen, men dit har jeg ikke helt kommet enda 🙂

– Jeg trodde det skulle vært kaldere, sa Mona i begynnelsen av desember.

Nå har sola snudd og

snart er det vår